|
Skrevet av Skjalg Hostad
|
Det er viktig å skille mellom tinnitus-lyd (tinnitussignalet) og tinnitus-plager. Et betydelig antall tinnitusrammede får medisinske og psykososiale tilleggsproblemer. Disse symptomene, som en også ser hos en del pasienter med kronisk smerte, oppfattes av tinnitusforskere som følger av tinnitus. Slike følgeplager kan være selvforsterkende og lede inn i en ond sirkel.
Vanlige følgeplager er:
 Søvnproblemer.
Konsentrasjonsvansker.
Nedsatt hukommelse.
Forskjellige grader av nedstemthet/depresjon, uro, angst.
Stressymptomer, som hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter.
Irritabilitet / lav toleranseterskel.
Som konsekvens får mange tinnitusrammede redusert sosial og yrkesmessig yteevne. Dette påvirker forhold til venner og familie, gjør det vanskelig å utføre arbeidet, og kan lede til isolasjon og sosiale problemer. Uten behandling kan konsekvensen bli langtidssykmeldinger og uføretrygd.
Klinisk depresjon hos tinnituspasienter kan påvirke deres kognitive bearbeiding, (som har med fornuftsbestemt og erfaringsbegrunnet erkjennelse å gjøre) slik at de vil få lite utbytte av enkle distraksjonsteknikker. En nevropsykologisk undersøkelse om depresjon viser at pasienter med depresjon har svikt i selektiv oppmerksomhet, det vil si at deres evne til å holde oppmerksomhet på én stimulus mens de blokkerer eller undertrykker en annen, er nedsatt. Tinnituspasienter med klinisk depresjon kan derfor vise store kognitive vansker med å fjerne oppmerksomheten fra plagsom tinnitus og fokusere på noe annet i stedet.
|
|
Følgeplager